Optimal kolonnebredde

Juster kolonnebredder blant kolonner med valgte celler, i henhold til avsnittslengden i hver valgte celle. Utvid tabellen, opp til sidebredde, om nødvendig.

Optimal kolonnebredde forsøker å gi en kolonnebredde for de valgte cellene slik at det lengste avsnittet i hver celle som et minimum kan passe nøyaktig på en enkelt linje, selv om det er mulig og vanlig at søyler er bredere enn en nøyaktig passform.

Den endelige fordelingen av kolonnebredder avhenger av flere faktorer, for eksempel avsnittslengden til valgte celler, den opprinnelige bredden på kolonnene med valgte celler, og om tabellen kan utvides. Mellomrom er også inkludert for horisontal celleutfylling, avsnittsutfylling og avsnittsinnrykk. Tabellens bredde reduseres aldri, og umarkerte kolonner endres ikke.

Følgende liste viser hvordan kolonnebredder er fordelt for de valgte cellene. Hvis det første trinnet lykkes med å fordele kolonnebredder for de valgte cellene slik at alle avsnitt i cellen er på en enkelt linje, stopper prosessen, ellers forsøkes det andre trinnet, hvis mulig. Det tredje trinnet beskriver hvordan kolonnebredder fordeles når det ikke er mulig å passe alle de valgte cellene etter det andre trinnet.

1. Fordel kolonnebredder proporsjonalt i henhold til det lengste avsnittet i hver celle, men forbli innenfor den totale kolonnebredden for cellevalg.

2. Hvis noen celler ikke kan passe nøyaktig i den totale bredden av utvalget, og tabellen kan utvides (opp til sidebredden), utvider du tabellbredden til alle cellene passer nøyaktig.

3. Hvis tabellbredden er ved sidemargen, og mer enn én valgt celle ikke passer nøyaktig, så gi så mye bredde som mulig til den første cellen som ikke kan passe nøyaktig, og en lik (mindre) kolonnebredde til de andre cellene som ikke kan passe.

Trinn 1 er ofte tilstrekkelig for tabeller hvis celler primært er korte avsnitt, mens trinn 3 vanligvis er nødvendig hvis mange kolonner eller rader er valgt og/eller valgte celler har lengre avsnitt.